For en bedre valgdebatt

10 Jun For en bedre valgdebatt

Cicero Senter for klimaforskning er kommet med rapporten «Klimavalg 2017», som er ment som et kunnskapsgrunnlag for klimadebatter under årets valgkamp. «Det er behov for en rapport som kan oppsummere hva forskningen forteller om sentrale spørsmål i klimapolitikken, slik at den politiske debatten kan føres på et solid faglig grunnlag», skriver forskningsleder ved Cicero, Steffen Kallbekken.

Klimadebatten er for omfattende til at vi kan oppsummere forskningen på alle tema. For å avgrense omfanget av rapporten har vi intervjuet politiske partier, miljøorganisasjoner, samt representanter for media, næringslivet, fagforeningene og forvaltningen. Tilbakemeldingene vi fikk om hva som er de viktigste temaene var nokså sammenfallende: 1. Olje- og gassvirksomhet 2. Grønne næringer 3. Bærekraftig veitransport 4. Klimavennlig atferd

Den klimapolitiske debatten i Norge har blitt endret og revitalisert som en følge av Parisavtalen. Avtalen fra 2015 etablerer nye overordnede mål for det internasjonale klimaarbeidet. Det langsiktige temperaturmålet slår fast at avtalepartene skal holde den globale temperaturstigningen godt under 2 grader over førindustrielt nivå, og at de skal etterstrebe å begrense økningen til 1,5 grader.

Det mer ambisiøse temperaturmålet har blant annet satt søkelyset på rollen til norsk olje- og gassutvinning. Er det plass til norsk olje og gass i en 1,5-gradersverden? Målet har også økt fokuset på behovet for en rask omstilling til et lavutslippssamfunn og sammen med en mulig nedgang i arbeidsplasser i olje- og gassektoren, har det økt interessen for hvordan nye, grønne arbeidsplasser kan skapes.

Norges bidrag til Parisavtalen er å kutte utslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Dette målet skal innfris sammen med EU. Siden olje- og gassvirksomheten, samt store deler av industrien, allerede er innlemmet i EUs kvotehandelssystem har mye av fokuset i den norske debatten rettet seg mot de såkalte ikke-kvotepliktige sektorene. Der dominerer utslippene fra transportsektoren, og det virker å være tilnærmet konsensus om at det er transportsektoren som må stå for de største kuttene i Norge fram til 2030.

Debatter om Parisavtalen, ikke-kvotepliktig sektor og investeringer i infrastruktur kan ofte oppfattes som fjerne fra folks hverdag. Samtidig er det mange typer klimagassutslipp som også påvirkes av de valgene hver enkelt av oss tar i hverdagen. Derfor er det alltid interesse for hva hver av oss kan bidra med i klimakampen. Hva vet vi om hvilken betydning valgene hver av oss tar har for utslippene, og hva vet vi om hva som påvirker denne atferden?

Rapporten inneholder ikke ny forskning. Den er en syntese av det som allerede finnes av relevant forskning. Bidraget vårt er å gjøre denne forskningen enklere tilgjengelig for alle interesserte parter gjennom valgkampen.

God lesing!
Steffen Kallbekken (red.)